Hva vannvasking gjør
Rå biodiesel kan inneholde resterende katalysator, såper, fri glyserol og metanol. Vannvasking er én rensemetode for å redusere disse forurensningene ved å overføre egnede komponenter til en vannfase. Det er ikke den eneste mulige sluttbehandlingsteknologien, og den garanterer ikke fullstendig fjerning av alle urenheter. Vaskearrangementet må vurderes i sammenheng med reaksjonskonvertering, forutgående faseseparasjon, metanolgjenvinning og etterfølgende tørking.
Hvordan våtvaskeprosessen fungerer
Kontakt mellom esteren og vaskevann gjør at urenheter overføres, hvoretter fasene må separeres. Blandingen må gi kontakt uten å danne en vedvarende emulsjon. Temperatur, såpemengde og restalkohol påvirker denne balansen. Egnet kvalitet på vaskevannet bidrar til å unngå at kalsium, magnesium eller andre uønskede bestanddeler introduseres. Noen prosessdesign gjenvinner metanol før vasking, andre gjenvinner det fra vannholdige strømmer. Den valgte rekkefølgen og eventuell syretilsetning hører til det godkjente prosessdesignet, ikke en universell vaskeoppskrift.
Tørking og kontekst for produktspesifikasjon
Etter separasjon av vaskevann kan løst vann forbli i esteren. Tørking kan benytte fordampning under redusert trykk eller et egnet adsorpsjonssystem. AFDCs sammendrag av utvalgte krav i ASTM D6751 angir vann og sediment til maksimalt 0,050 volumprosent målt med D2709, fri glyserol til maksimalt 0,020 masseprosent, og total glyserol til maksimalt 0,240 masseprosent målt med D6584. Sentrifugetesten for vann og sediment fastslår ikke innholdet av løst vann. Vannmålinger må derfor bruke den metoden som er egnet for det faktiske kvalitetskravet, et resultat for én parameter er ikke utskiftbart med en annen.
Nøytralisering og salthåndtering
Der syrenøytralisering er en del av designet, endrer det formen på resterende alkalisk materiale og såper og produserer salter. Valgt kjemi påvirker nedstrøms separasjon, glyserolrensing og avfallshåndtering. Et salts teoretiske sammensetning fastslår ikke at en reell biproduktstrøm er egnet for salg eller bruk som gjødsel, urenheter og relevante akseptanskrav har fremdeles betydning. Valg av syre og tilsetning bør følge det faktiske planteanleggets prosedyre fremfor et eksempel fra en generell produksjonsveiledning.
Avløpsvannsbehandling
Vaskevann kan inneholde organisk materiale, herunder olje eller fett, ester, glyserol, såpe og restmetanol, samt salter fra prosessering. Vannforbruk og avløpssammensetning avhenger av vaskearrangementet. Metanolgjenvinning er viktig av hensyn til økonomi og risikoreduksjon, men fravær av metanol dokumenterer ikke at avløpsvannet er akseptabelt for utslipp. Beslutninger om behandling og disponering krever de faktiske avløpskarakteristikkene, gjeldende krav og kapasiteten til det mottakende behandlingsanlegget. Intern behandling eller gjenbruk krever også vurdering opp mot prosessens vannkvalitetskrav.
Driftsmessig relevans og vanlige feilmodi
Forhøyet FFA-innhold kan forbruke alkalisk materiale gjennom såpedannelse og gjøre nedstrøms separasjon vanskeligere. Behovet for forbehandling avhenger av råstoffet og valgt reaksjonsrute. Det kan ikke forutsettes at vasking korrigerer ufullstendig konvertering av triglyserider. Resterende fri glyserol kan separere under lagring, og resterende katalysator eller annet uorganisk materiale kan bidra til askerelaterte kvalitetsproblemer. Operatører bør knytte observerte separasjonsproblemer til verifiserte analytiske resultater, fremfor å slutte at ferdig drivstoff er i samsvar med krav basert på klart utseende eller en gjennomført vaskesyklus.